Arbeidsprinsipp for smidde stålflensportventiler

Når en sluseventil stenger, kan tetningsflatene stole utelukkende på mediets trykk for å oppnå en forsegling-som betyr at mediets trykk tvinger portens tetningsflate mot setet på motsatt side; dette er kjent som selv-forsegling. Imidlertid bruker de fleste portventiler tvungen tetning, der ekstern kraft er nødvendig for å presse porten mot setet under lukking for å sikre en tett forsegling. Portventiler der porten beveger seg lineært sammen med stammen er kjent som stigende-spindel (eller "åpen-stamme") portventiler. Vanligvis har stammen trapesformede gjenger; en mutter på toppen av ventilen og styrespor på ventilhuset konverterer rotasjonsbevegelsen til lineær bevegelse-som effektivt transformerer driftsmoment til driftskraft. Når ventilen åpnes, blir væskepassasjen helt uhindret når porten er løftet til en høyde lik ventilens diameter; denne spesifikke posisjonen kan imidlertid ikke overvåkes visuelt under drift. I praksis bestemmes den helt åpne posisjonen av stammens øverste punkt-grensen for dens bevegelse oppover. For å forhindre at ventilen setter seg fast på grunn av termisk ekspansjon, er det vanlig praksis å rygge spindelen en halv omdreining til en hel omdreining fra maksimal åpen stilling. Dermed er den helt åpne posisjonen definert av portens plassering (dvs. dens vandring). I noen portventiler er spindelmutteren plassert på selve porten; ved å dreie på håndhjulet roterer stammen, og løfter dermed porten. Disse er kjent som roterende-spindel eller "ikke-stigende stengel"-portventiler.